Det er ikke alltid like greit å vite hva som frister fisken dersom man ikke vet hva som beveger seg over og under vann. I begynnelsen kan det være vanskelig å skille mellom de forskjellige insektene. Fiskeforum gir deg en myk start.
Av Frank Barth-Nilsen 02/09-05
De viktigste insektsimitasjonene tilhører kategoriene døgnfluer og vårfluer. De er interessante for fisken i flere livsstadier. Det skal vi i første omgang la ligge. For en fluefisker er det i første omgang viktig å klare å skille mellom disse to artene.
Døgnfluene
En av de største norske døgnfluene - Emphemera Danica. (Foto: Morten Harangen)
Døgnfluene er meget karakteristiske i sin form. Vingene står rett opp og er helt gjennomsiktige når insektet er kjønnsmodent eller grålig/mørkere rett etter at det har klekket. Døgnfluene har også to eller tre lange haletråder etter klekkingen. Nymfene har alltid tre haletråder. Mens vårfluene “vimser” rundt på vannflaten, sitter som regel døgnfluene helt stille. Det betyr at de ikke lager striper i vannet. Fisker du i en elv og ikke klarer å mende ut snøre, det vil si gi ut snøre slik at imitasjonen ikke lager i striper i vannet, minsker sjansen for å få fisk på denne typen imitasjoner.
Nymfene lever i vann i ett til to år. Insektene lever etter klekkingen alt fra en dag til noen dager. Døgnfluene ender sine liv som “spent spinners”. Hvis de lander på vannet ligger de gjennomsiktige vingen rett ut til siden.
De to viktigste kriteriene for en god imitasjon er likevel størrelsen og fargen. Det lønner seg derfor å ha et lite utvalg av døgnflueimitasjoner i forskjellige farger og størrelser. De mest vanlige imitasjonene er parachute-fluene. Fisker du på faste steder er jeg også sikker på at du etter hvert vil legge merke til de forskjellige døgnfluenes spesielle trekk.
Vi skal senere se nærmere på de forskjellige stadiene i en døgnflues liv og hvilke arter som finnes i Norge. Generelt sett er det nemlig slik at det kun finnes noen få arter her i landet, mens det finnes hundrevis av vårfluer.
Se flere bilder av døgnfluer og andre insekter i galleriet >>>
Les mer om døgnfluenes livsløp i fiskeleksikonet >>>
Vårfluer
Vårfluene eksisterer i store antall. Som regel vil de være mye mer tallrike enn døgnfluene. De klekker også som regel på kvelden. De fleste vårfluene har vinger som er “hårete” og brunaktige. Fargen på kroppen under vil variere, men også her er det ofte snakk om grå, brune og mørkegrønne kropper. Mens vingene til døgnfluene står rett opp (bortsett fra når de dør), ligger vingene til vårfluene bakover når de sitter stille. De kan ligne mye på steinfluer som ikke opptrer like tallrike, men skiller seg på et vesentlig punkt: Mens vingene til vårfluene sitter på kroppen som en takkonstruksjon - altså med en omvendt V-form - ligger vingene til steinfluene helt flate. Begge insekter har også ofte lange følehorn som strekker seg framover. Døgnfluene har bare noen korte følehorn som sjelden er noe lengre enn et par millimeter.
Vårfluene søker også mot lys og varme. Hvis du står i elva en sen kveld, er det derfor ikke uvanlig å oppleve at vårfluene kryper over alt. Spesielt hvis du bruker hodelykt. Det er ubehagelig med ikke farlig.
De mest vanlige imitasjonene av voksne vårfluer er “Streaking Caddis”, “Europea nr. 12”, “Elk Hair Caddis” og “Rackelhanen”. Alle imitasjonene fisker bra når de stripes. “Superpuppan” er en annen kjent vårflueimitasjon, men den etterligner et klekkende insekt og må ofte fiskes slik at den ikke striper.
Vårfluene har også en lang syklus på bunnen av vann og elver før de klekker. Før de klekker opptrer de som regel som larver og pupper. Pupper, larver og nymfer skal vi se nærmere på i del 2.
| Kommentarer: |
Heisann. Genialt opplegg. For meg som er en forholdsvis fersk fluefisker så er infoen her gull verdt. Takk for tipsene, og for guds skyld.... stå på og klem te!
Helt enig. Har fisket med fluestanga i tre år nå, men sliter forsatt med å skjønne hva det er som beveger der ute på elva. Etter å ha lest denne saken klarte jeg for første gang å se forskjell på døgnfluer og vårfluer. Og det er vårfluer som i hovedsak er å finne på elva mi. Både streaking caddis og e12 viser seg å funke aldeles glimrende. Har også lest nymfe- og puppesaken og har fått flere fisk på vårfluepupper. Kjør på med flere slike saker. Aller helst med bilder - det gjør det lettere å skjønne dette litt ubegripelige greiene. Kjempefint at det finnes en egen nettside der det tydligvis er lagt vekt på å forklare ting litt enkelt for oss som ikke har så mye erfaring! Skulle gjerne ha bidratt litt både i forumet og leksikonet, men føler at jeg ikke har kunnskap nok til dette. Det blir mest spørsmål 
Utskriftsvennlig versjon
| Søk |
| Skråblikk |
Women in waders
Året det var så bratt Enten var det for mye eller for lite vann. Hvis vannstanden var perfekt, var det for kaldt eller for varmt. 2006 er ikke et år jeg kommer til å huske lenge. HELE SAKEN
Redd for laks?
| Flere saker |
• Fiskeporno fra glade amatører
• Danske hemmeligheter
• Insektslære - del 3
• Fluefiskekatalogen
• Velg riktige fiskebriller
• Dr. Fismens kasteklinikk
• Insektslære - del 2
• Lykke i en oppblåsbar kano
• Gjensyn med Alta
• Gode sjøørretfluer
| Siste innlegg i forumet |
| Statistikk |
Brukere online: 7
Høyeste antall samtidige brukere: 84 (17.06-2007)