Insektslære - del 2
Mens vi i første del av vår artikkelserie om insektslære fokuserte på forskjellen mellom døgnfluer og vårfluer - skal vi nå se på pupper, larver og nymfer. Hvis fisken ikke vaker, må du ofte frem med nymfeimitasjoner for å få fisk.
Av Frank Barth-Nilsen 17/08-06 Også når det gjelder insektlivet under vann, skiller de forskjellige insektene seg fra hverandre. Mens døgnfluene har nymfer, har vårfluene pupper og larver.
Døgnflue-nymfene
Formen på døgnflue-nymfene er karakteristisk. Med sine tre haletråder er de lette å skille fra larver og pupper. Døgnfluene starter sitt liv som egg, men tilbringer mesteparten av livet som nymfer. Kroppsformen på nymfene er preget av hvilket habitat de trives i. Det vil være forskjell på nymfer i skogsvann, store elver og bekker. I elver vil det ofte være slik at jo striere strømmen er, jo kraftigere kropp har nymfen. For å ta et eksempel. Baetis rhodani og Heptegenia sulphura er to av de mest vanlige artene vi finner i norske vassdrag. Likevel er de veldig forskjellige:
Heptagenid-nymfen til venstre har en meget kraftig thorax. Man kan også se at nymfen har langt kraftigere ben enn baetis-nymfen som du ser til høyre. Som regel finner man Heptagenid-nymfer i elver med sterk strøm. Der trenger nymfene en kraftig kropp og kraftige ben for å holde seg fast. Slike nymfer kalles for steinklygende nymfer. Baetis-nymfen er ikke så vanlig i kraftig strøm. Selv om den i hovedsak finnes i rennende vann, er strømmen som regel mindre og den har derfor en kropp som er mer konstruert for god svømmeevne. Baetis rhodani tilhører gruppen som kalles rasktsvømmende nymfer.
I tillegg til disse to gruppene er det vanlig å dele nymfene inn i etter siltkrabbende nymfer, mosekrypende nymfer og tregtsvømmende nymfer.
Dersom det ikke klekker døgnfluer på overflaten, kan det være vanskelig å avgjøre hva slags nymfe man skal velge. Som regel vil du kunne få litt hjelp av hvilket habitat du fisker i. I tillegg vil du fort finne nymfer dersom du snur noen steiner som ligger under vannet. Før nymfene har nådd full størrelse kan det være vanskelig å avgjøre sikkert hvilket insekt det dreier seg om. For nymfenes del er kanskje fargen en av de viktigste faktorene. Det lønner seg derfor å ha et lager med nymfer i litt forskjellig farge og størrelse. Du bør også veksle mellom å ha nymfer som er fortynget og nymfer som ikke er fortynget. På den måten kan du dekke flere vannlag. Det kan være lurt å bruke litt forskjellige bindetråd for å skille de to typene. Vanlige farger er svart, brunt, grått og grønt.
Les mer om nymfer i fiskeleksikonet >>>
Vårflue-larver og pupper
Mens døgnfluene har såkalt ufullstendig forvandling, gjennomgår vårfluene fullstendig forvandling. Dermed finner man disse insektene som pupper og larver. De fleste vårfluelarvene lever i hus som er laget av sand, stein, treverk, blader eller vannplanter. Disse kalles for husbyggende vårfluelarver. Man skiller larvene i tre kategorier:
Frittlevende larver (se bildet). Lever helt fritt og er de eneste larvene som ikke bygger beskyttende hus. Som regel bruker de en form for silketråd som de fester i bunnen for å hindre at de blir skyldt avgårde med strøm. De fleste av dem har en markant grønnfarge.
Nettspinnende larver. Også disse bruker silketråder som et redskap. Nettspinnende larver bygger seg hus av dette. Deler av huset fungerer også ofte som fangsnett. Disse larvene har kropper som går i varianter av brunt.
Husbyggende vårfluelarver. Dette er nok den viktigste matkilden for fisken blant vårfluelarvene. De husbyggende larvene veksler også mer i farge enn de to andre gruppene.
Før vårfluelarven klekker, forpupper den seg. Da spinner alle de forskjellige gruppene seg inn i en puppe. Her blir de fra noen dager til flere uker før de klekkes til voksent insekt. Puppe-stadiet er ikke like relevant for fluefiskere som larve-stadiet og klekker-stadiet.
I elver som har store vårflueklekkinger vil det som regel gi godt resultat å fiske med vårfluelarver. Bind eller kjøp deg varianter av både frittlevende larver og husbyggende larver. Sistnevnte gruppe er nok viktigst. Også når det gjelder vårfluelarvene kan det lønne seg å kikke under steiner der du fisker. Ofte vil du finne puppehylster, men ofte også larver. Det kan gi deg en idé om hvilken farge du bør velge for å fiske med riktig imitasjon.
Les del 1 av vår artikkelserie om insektslære - hvordan skille mellom vårfluer og døgnfluer >>>
Skrevet av Zonker klokka 13:13 den 27.03.2007
Utskriftsvennlig versjon
Mens vi i første del av vår artikkelserie om insektslære fokuserte på forskjellen mellom døgnfluer og vårfluer - skal vi nå se på pupper, larver og nymfer. Hvis fisken ikke vaker, må du ofte frem med nymfeimitasjoner for å få fisk.
Av Frank Barth-Nilsen 17/08-06 Også når det gjelder insektlivet under vann, skiller de forskjellige insektene seg fra hverandre. Mens døgnfluene har nymfer, har vårfluene pupper og larver.
Døgnflue-nymfene
Formen på døgnflue-nymfene er karakteristisk. Med sine tre haletråder er de lette å skille fra larver og pupper. Døgnfluene starter sitt liv som egg, men tilbringer mesteparten av livet som nymfer. Kroppsformen på nymfene er preget av hvilket habitat de trives i. Det vil være forskjell på nymfer i skogsvann, store elver og bekker. I elver vil det ofte være slik at jo striere strømmen er, jo kraftigere kropp har nymfen. For å ta et eksempel. Baetis rhodani og Heptegenia sulphura er to av de mest vanlige artene vi finner i norske vassdrag. Likevel er de veldig forskjellige:
Heptagenid-nymfen til venstre har en meget kraftig thorax. Man kan også se at nymfen har langt kraftigere ben enn baetis-nymfen som du ser til høyre. Som regel finner man Heptagenid-nymfer i elver med sterk strøm. Der trenger nymfene en kraftig kropp og kraftige ben for å holde seg fast. Slike nymfer kalles for steinklygende nymfer. Baetis-nymfen er ikke så vanlig i kraftig strøm. Selv om den i hovedsak finnes i rennende vann, er strømmen som regel mindre og den har derfor en kropp som er mer konstruert for god svømmeevne. Baetis rhodani tilhører gruppen som kalles rasktsvømmende nymfer.
I tillegg til disse to gruppene er det vanlig å dele nymfene inn i etter siltkrabbende nymfer, mosekrypende nymfer og tregtsvømmende nymfer.
Dersom det ikke klekker døgnfluer på overflaten, kan det være vanskelig å avgjøre hva slags nymfe man skal velge. Som regel vil du kunne få litt hjelp av hvilket habitat du fisker i. I tillegg vil du fort finne nymfer dersom du snur noen steiner som ligger under vannet. Før nymfene har nådd full størrelse kan det være vanskelig å avgjøre sikkert hvilket insekt det dreier seg om. For nymfenes del er kanskje fargen en av de viktigste faktorene. Det lønner seg derfor å ha et lager med nymfer i litt forskjellig farge og størrelse. Du bør også veksle mellom å ha nymfer som er fortynget og nymfer som ikke er fortynget. På den måten kan du dekke flere vannlag. Det kan være lurt å bruke litt forskjellige bindetråd for å skille de to typene. Vanlige farger er svart, brunt, grått og grønt.
Les mer om nymfer i fiskeleksikonet >>>
Vårflue-larver og pupper
Mens døgnfluene har såkalt ufullstendig forvandling, gjennomgår vårfluene fullstendig forvandling. Dermed finner man disse insektene som pupper og larver. De fleste vårfluelarvene lever i hus som er laget av sand, stein, treverk, blader eller vannplanter. Disse kalles for husbyggende vårfluelarver. Man skiller larvene i tre kategorier:
Frittlevende larver (se bildet). Lever helt fritt og er de eneste larvene som ikke bygger beskyttende hus. Som regel bruker de en form for silketråd som de fester i bunnen for å hindre at de blir skyldt avgårde med strøm. De fleste av dem har en markant grønnfarge.Nettspinnende larver. Også disse bruker silketråder som et redskap. Nettspinnende larver bygger seg hus av dette. Deler av huset fungerer også ofte som fangsnett. Disse larvene har kropper som går i varianter av brunt.
Husbyggende vårfluelarver. Dette er nok den viktigste matkilden for fisken blant vårfluelarvene. De husbyggende larvene veksler også mer i farge enn de to andre gruppene.
Før vårfluelarven klekker, forpupper den seg. Da spinner alle de forskjellige gruppene seg inn i en puppe. Her blir de fra noen dager til flere uker før de klekkes til voksent insekt. Puppe-stadiet er ikke like relevant for fluefiskere som larve-stadiet og klekker-stadiet.
I elver som har store vårflueklekkinger vil det som regel gi godt resultat å fiske med vårfluelarver. Bind eller kjøp deg varianter av både frittlevende larver og husbyggende larver. Sistnevnte gruppe er nok viktigst. Også når det gjelder vårfluelarvene kan det lønne seg å kikke under steiner der du fisker. Ofte vil du finne puppehylster, men ofte også larver. Det kan gi deg en idé om hvilken farge du bør velge for å fiske med riktig imitasjon.
Les del 1 av vår artikkelserie om insektslære - hvordan skille mellom vårfluer og døgnfluer >>>
| Kommentarer: |
Skrevet av Bønna klokka 18:34 den 18.03.2007Er det mulig å få oppskrifter på noen nymfer?
Finnes det noen bøker som har full oversikt over alle døgnfluene i vår fauna? Gjerne aktuelle vårfluer også. Har sjekka litt amazon.com og lurer litt på å kjøpe “Matching the hatch”, men skulle gjerne hatt et norsk alternativ. Synes dette er vanskelig nok, uten at jeg får blanda inn en masse engelske varianter. Vil helst ha ei bok med skikkelige bilder av døgnfluene i forskjellige stadier - ikke tegninger.
Skrevet av Frank Barth-Nilsen klokka 10:06 den 04.04.2007Hei!
“Matching the hatch” er ei god bok. Når det gjelder bøker på norsk er etter min mening Fluefiske med imitasjoner det beste valget. Her er det riktignok brukt illustrasjoner og ikke bilder. Det er faktisk slik at fotografier ofte kan være misvisende når det gjelder insekter. Boka er “fornorsket” og gir en god oversikt.
Ellers er “Insekter og deres mangfold” et alternativ. Denne boka er lærebok i entomologi for universiteter og høyskoler. Mye av boka er desverre ikke så relevant for oss fluefiskere. Landbruksforlaget - ISBN: 8252917100
Utskriftsvennlig versjon
| Søk |
| Skråblikk |
Women in waders
Året det var så bratt Enten var det for mye eller for lite vann. Hvis vannstanden var perfekt, var det for kaldt eller for varmt. 2006 er ikke et år jeg kommer til å huske lenge. HELE SAKEN
Redd for laks?
| Flere saker |
• Fiskeporno fra glade amatører
• Danske hemmeligheter
• Insektslære - del 3
• Fluefiskekatalogen
• Velg riktige fiskebriller
• Dr. Fismens kasteklinikk
• Insektslære - del 2
• Lykke i en oppblåsbar kano
• Gjensyn med Alta
• Gode sjøørretfluer
| Siste innlegg i forumet |
| Statistikk |
Brukere online: 4
Høyeste antall samtidige brukere: 84 (17.06-2007)