Det finnes en jungel av fluesneller, men hva skal du velge? Fiskeforum gir deg noen tips om hva du bør legge vekt på.
Av Frank Barth-Nilsen 12/04-05
Det første som er viktig å huske på er at fluesnella faktisk er den minst viktige delen av utstyret. Det er langt viktigere å kjøpe ei god stang og et godt snøre. Fluesnellas viktigste funksjon er å oppvare snøret under fisking, samt å bidra til at det blir letter å få inn snøret - forhåpentligvis med fisk på. Det mest vanlige er tross alt å dra ut snøret under fisking. Man sveiver ikke inn under hvert kast, men lar snøret ligge i vannet eller i en snørekurv. Når fisken først biter er det heller ikke uvanlig å dra inn snøret for hånd.
Selv om Norge er et godt land for fluefiskere, får man nødvendigvis ikke storfisk på hvert kast. Det er først når kjempene biter på at du er avhengig av ei dyr snelle som har en god og jevn brems. Da kan det være at ei snelle til 500 kroner ikke fungerer helt tilfredstillende. Det skal likevel være svært stor fisk før snella blir et problem. Du drar greit inn ørret på to kilo eller mer, uten at ei billig snelle blir et problem.
Storspole eller ikke?
I hovedsak kan vi skille mellom to typer sneller. Storspole (large arbor) og tradisjonelle fluesneller som er mindre. Storspole-snellene er i ferd med å overta markedet, men du får fortsatt kjøpt de tradisjonelle snellene. Storspolen har en del fordeler som gjør denne typen til en klar favoritt. Begge typer blir laget i forskjellige materialer. Det skal vi komme tibake til til senere.
En stor ulempe med fluesnører er at de aller fleste av dem har minne etter å ha ligget oppsnurret på snella. Det fører ofte til at snøret krøller seg i vannet. Jo større dimensjonen er på snelle-spolen, jo mindre minne vil du få på snøret. En storspole (large arbor) vil også føre til at omdreiningshastigheten ved utras blir lavere enn ved de mindre tradisjonelle fluesnellene. Det har fordeler. Blant annet at det er letter å få til en jevn brems. Og bremsen er viktig. Har du en “nuggete” brems som slipper ut snøret ujevnt, kan du riskere at du får overløp på snella. På ei snelle som har stor spole vil du også sveive raskere inn.
Aluminium eller grafitt?
Det mest vanlige materialet som blir brukt i fluesneller er aluminium. Magnesium er også brukt i endel sneller. Ofte reklamerer produsentene med at det er “flyaluminium”. Andre sneller er laget i andre lettmetallslegeringer. Enkelte produsenter har også forskjellige matrialer i spolen og snellehuset. Mange billigsneller er også laget i grafitt. Mine erfaringer viser at selv om disse snellene fungerer helt greit, har de ofte en svakhet når det gjelder brems (eller clutch som det også kalles). Disse svakhetene er nødvendigvis ikke så viktig hvis du ikke regner med å dra storfisk. Jeg har i flere år klart meg med ei slik snelle, uten at jeg har mistet fisk av den grunn. Produsentene bruker ofte mange fine ord om materialene de bruker. Min erfaring er at materialvalget ikke er det viktigste i forhold til snellevalg.
Skal du fiske i saltvann er det også viktig å forsikre seg om at materialet tåler dette. I tillegg er det viktig å sjekke at kontruksjonen er slik at snella er lett å vaske og smøre.
Vekt viktig
Snellas vekt er ofte avhengig av materialvalg og tykkelse på gods. Vekt er et kriterie som jeg synes er langt viktigere enn materialtype. I løpet av en fisketur svinger du sansynligvis stanga noe tusen ganger. Selv en vektforskjell på 50 gram vil utgjøre en forskjell når det gjelder beslastning på mange kilo. Har du i tillegg ei tung stang, kan du bli veldig sliten med ei snelle om er laget i tykt gods og som er tung.
Tett kontruksjon
En annen ting du bør sjekke er hvor tett spolen og snellehuset er. Er det litt avstand mellom materialene kan du oppleve at snøret havner i mellom de to delene og setter seg fast. Er du skikkelig uheldig kan det i tillegg ødelegge coatingen på snøret. Da blir det fort ei veldig dyr snelle. Enkelte produsenter lager sneller med kassett-systemer hvor snøret ligger. Det gjør det lett å bytte snøret, men min erfaring er at disse ikke alltid er helt tette.
Ekstra spole
En annen ting du bør tenke på er om du kan få kjøpt ekstra spole til snella. Det er kjekt hvis du skal ha flere forskjellige typer snører. Er det ei bilig snelle, kan du evnetuelt vurdere å ha snørene på forskjellige sneller.
Ikke gull alt som glimrer
En siste ting du bør være klar over er at samme snella kan bli solgt under forskjellige merknavn. Det opplevde jeg selv da jeg kjøpte ei G. Loomis Venture 5-snelle fra USA. Året etter fant jeg samme snelle i en butikk. Da het produsenten Shimano. Merket spiller ikke så stor rolle, men det er kjipt å betale mer enn nødvendig for ei snelle. Sjekk derfor store nettsteder for å se om drømmesnella kanskje egentlig er laget av en annen produsent.
Bruksfrekvens
Den siste faktoren som bør spille en rolle er hvor ofte du bruker den. Fisker du er par ganger i måneden er det dumt å bruke mye penger på ei snelle. Trolig klarer du deg med ei grafitt-snelle til 500 kroner. Fisker du flere ganger i uka, har du trolig en viss slitasje på utstyret. Det kan da være lønnsomt å investere noe mer penger i snella. Står valget mellom snøre og snelle bør du prioritere snøret. Du merker veldig stor forskjell på et snøre til 800 kroner og et snøre til 350 kroner. Differansen er ei bilig grafitt-snelle. I prisklassen 1000-1500 kroner kan du få ei virkelig god snelle. Disse er ofte litt tunge, men helt akseptable. Skal du kjøpe ei ultralett snell må du regne med å betale mellom 2000-3000 kroner.
Som alltid - sjekk hvilke garantivilkår du får. Betaler du 3000 kroner for ei snelle, bør garantien være meget god.
| Kommentarer: |
Utskriftsvennlig versjon
| Søk |
| Skråblikk |
Women in waders
Året det var så bratt Enten var det for mye eller for lite vann. Hvis vannstanden var perfekt, var det for kaldt eller for varmt. 2006 er ikke et år jeg kommer til å huske lenge. HELE SAKEN
Redd for laks?
| Flere saker |
• Fiskeporno fra glade amatører
• Danske hemmeligheter
• Insektslære - del 3
• Fluefiskekatalogen
• Velg riktige fiskebriller
• Dr. Fismens kasteklinikk
• Insektslære - del 2
• Lykke i en oppblåsbar kano
• Gjensyn med Alta
• Gode sjøørretfluer
| Siste innlegg i forumet |
| Statistikk |
Brukere online: 7
Høyeste antall samtidige brukere: 84 (17.06-2007)